Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogene i verden

Velg skogene i verden
du vil se på kartet

BoksVis boreale skoger

Skjul boreale skoger

Boks Vis temperte lauvskoger

Skjul temperte lauvskoger

Boks Vis tropiske regnskoger

Skjul tropiske regnskoger

Boks Vis andre skoger

Skjul andre skoger

Boks Vis skogløse områder

GrenserSkjul skogløse områder

Boks Vis landegrenser

GrenserSkjul Landegrenser

Tips:Klikk på spørsmålstegnet som dukker opp for å lese mer om skogstypene.

Grenser
Boreale skoger
Tempererte lavskoger
Regnskoger
Andre Skoger
Kart
Kart
Kart

Skogen i verden

Det totale skogarealet i verden ble i 2010 målt til 4 billioner hektar og utgjør 31 % av det totale landarealet i verden. De mest skogrike landene Russland, Brasil, Canada, USA og Kina har over halvparten av det totale skogarealet. I de delene av verden hvor sivilisasjonen oppstod først er det i dag lite skog. Det gjelder det gamle Babylon, Egypt og de øvrige Middelhavslandene. I dag er det ni land i verden som ikke har skog. Det er Mauritania, Qatar, Saudi-Arabia, Færøyene, Gibraltar, Vatikanstaten, Malta, Monaco og San Marino. Velg hvilken skogtype du vil lære mer om.

Andre skoger

De boreale skoger


Geografisk beliggenhet

Dette er et av de største skogområdene i verden. De boreale skogene strekker gjennom Alaska, Canada, Norge, Sverige, Finland og videre gjennom hele Russland.

Grunnlaget for vekst

De boreale områdene har fire ulike årstider hvor nedbøren i vinterhalvåret faller som snø. Plantene i dette området er godt tilpasset klimaet de vokser i. Om vinteren er trærne i hvile og røttene suger ikke opp vann fra jordlaget. Og noen treslag er helt avhengig av en kort kuldeperiode for å kunne formere seg. Jorda er fuktig, men ofte ikke spesielt næringsrik. Mye fuktighet og en kort vekstsesong gjør at dødt plantemateriale brytes sakte ned. Dermed har det lett for å dannes myrer.

Trærne i økosystemet

Klimaet i de boreale skogene er spesielt gunstig for bartrærne og det er de som dominerer landskapet. De vanligste treslagene er furu, gran, edelgran, lerk og hemlokk. I dette økosystemet finner vi også lauvtrær, særlig arter av bjørk, osp og rogn. I disse skogene tas det ut betydelige mengder med tømmer, som går til videreforedling i sagbrukene eller til energi i form av ved, pellets eller flis.

Tilbake til kartet »

Andre skoger

Tempererte lauvskoger

Geografisk beliggenhet

De tempererte lauvskogene ligger omtrent 40° nord og sør for ekvator. Sør for ekvator, finner vi tempererte lauvskoger helt sør i Chile og i Australia, mens nord for ekvator er det tempererte lauvskoger i nesten hele Vest Europa, på østkysten av USA og Øst-Asia. Den sørlige delen av Norge og Sverige har også tempererte lauvskoger.

Grunnlaget for vekst

I denne klimasonen er det også fire årstider, men sammenliknet med det boreale området er vintrene mildere og somrene varmere. Været er også betydelig mer ustabilt med sol og regn om hverandre. Dette gir gode levevilkår for bakterier og sopp som har til oppgave å bryte ned dødt plantematerialet. Trærne i den tempererte lauvskogen feller hver høst store mengder med lauv, og nedbryterne gjør det om til fin brunjord. Brunjord inneholder store mengder næringsstoffer for plantene. Dette gir et godt grunnlag for en rik flora.

Trærne i økosystemet

Det er særlig treslagene eik, bøk, lønn, lind, hassel og kastanje som vokser i de tempererte lauvskogene. Disse trærne har ofte en stor krone med tett lauvverk. Det gjør at det blir lite lys til skogbunnen. Mangel på lys bidrar i enkelte områder til at det vokser få busker og planter på bunn av skogen, selv om næringstilgangen er god. Så fort lys kommer inn i denne typen skog vil de derimot blomstre opp. Antall arter er størst i Øst Asia, noe mindre i Nord Amerika og minst i Europa.

Tilbake til kartet »

Andre skoger

De tropiske regnskogene


Geografisk beliggenhet

Regnskogen vokser ved ekvator og i Sør Amerika strekker den seg gjennom landene Brasil og Bolivia. I Afrika er det regnskog på kysten av Liberia og Elfenbenskysten, og i landene Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Gabon og Kongo, og et godt stykke innover i Den demokratiske republikken Kongo. I Asia strekker regnskogen seg gjennom Indonesia og Burma.


Grunnlaget for vekst

De tropiske regnskoger kjennetegnes av mye nedbør, minst 1800-2000 mm per år. Temperaturen ligger mellom 24 - 28 o C, og det er liten forskjell mellom den kaldeste og varmeste måneden i året. Høy temperatur og mye nedbør gir godt grunnlag for trær og planter til å vokse. Jordlaget i regnskogen er tynt fordi nedbrytingen skjer raskt, og næringsstoffene blir fort tatt opp i det som vokser og gror i regnskogen. Selve jordsmonnet er derfor fattig på næring, noe som gjør regnskogen sårbar for avskoging. Dersom skogen hogges, vil regnet vaske bort det tynne jordlaget og grunnlaget for vegetasjon er borte.

Trærne i økosystemet

Vanlige trær i den tropiske regnskogen er teak, merbau, mahogni, meranti og jatoba. Vegetasjonen i regnskogen kan deles inn i tre lag. Øverst finner vi kronesjiktet, det vil si tretoppene til de høyeste trærne. Her er tilgangen på lys størst, og det meste av fotosyntesen, blomstring og fruktsetting skjer i her. I mellomsjiktet finner vi trær som er tilpasset mindre lystilgang. På bunnen er luftfuktigheten og temperaturen jevn, men lystilgangen er liten. Frøene på bakken må ofte tåle å ligge i mange år før de kan spire. De må nemlig vente til et av de store trærne dør og faller over ende, slik at lyset igjen når ned til bakken.

Denne inndelingen i ulike lag gjør at det er veldig mange arter som kan finne et leveområde her. Det finnes en rekke planter som vokser på stammene til de høyeste trærne, for eksempel lianer og orkideer. Og det er mange insekter og andre dyr som tilbringer hele sitt liv i tretoppene. Regnskogene er de eldste skogene vi har, og de er viktige for det biologiske mangfoldet. Opprinnelig dekte regnskogene omtrent 13 % av jordens overflate. I dag dekker regnskogene snaut 6 %, men er likevel leveområdet til flertallet av verdens planter og dyr.

Regnskogen er også viktig for klimaet. Regnskogen binder store mengder CO2 og er derfor viktig for CO2 balansen i atmosfæren. Når regnskogen fjernes, frigjøres store mengder CO2 og dermed øker drivhuseffekten.

Tilbake til kartet »

Andre skoger

Andre skoger

Andre skoger er tropiske regngrønne skoger, savanner og alltidgrønne lauvskoger.

Et av kjennetegnene ved den tropiske regnskogen, er at forholdene er like hele året rundt. Temperaturen holder seg jevn, og det er nedbør hele året. Når vi beveger oss bort fra ekvator, både nordover og sørover, vil det bli større variasjoner i nedbøren og temperaturen. Perioder med tørke og lavere temperaturer fører til at trærne feller bladene. Denne skogtypen kalles tropiske regngrønne skoger. I tilknytning til disse skogene, der nedbøren er enda mindre, finner man savannen. Dette er gressletter der trær og busker står veldig spredt.

Enda lenger vekk fra ekvator, kommer vi til de alltidgrønne lauvskogene. Disse skogene ligger i den tempererte sone, men vest for ørkenområder. Dette fører til et varmt og tørt klima. Det regner om vinteren, og temperaturen kan bli forholdsvis lav. Men den blir ikke så lav at fotosyntesen stopper opp. Dermed beholder disse trærne lauvet hele året. Områdene som har denne skogtypen ligger langt fra hverandre. Det største området er i landene rundt Middelhavet. Ellers finner man slik skog i California, i Chile, på sydspissen i Sør-Afrika og på sørkysten av Australia.

Tilbake til kartet »

Andre skoger

Områder uten skog

I de områdene av verden der temperaturen blir for lav, klarer ikke trær å vokse. Dette gjelder fjellområder, tundraen og islagte områder. For lite nedbør vil også være et hinder for etablering av skog. Dette gjelder stepper og ørkener.

Gi poeng
2.0 (93)
Mest populære:
Bøk
Treprodukter
Barlind
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Bartrær og lauvtrær

Hva er forskjelen mellom barnnåltre og tre med blader? Hilsen Edvard Bermingrud


Svar:

Takk for spørsmålet ditt. Du lurer på hva som er forskjell mellom barnnåltre og tre med blader. For å være helt presis, så er det ingen forskjell, siden et bartre også er et tre med blader. Barnålene er med andre ord blader de også. Forskjellen mellom bartrær og lauvtrær, er at de er tilpasset ulike leveområder. Lauvtrær trives i varmere strøk, mens bartrærne hører hjemme i kaldere strøk. Om vinteren er det flere ting som blir mangelvare for trærne, som vann, varme og sol. Nåleformen bidrar til at bladene fordamper mindre vann, dermed sparer treet på det vannet det har.

 

Lauvtrærne i Norge har tilpasset seg vinteren ved å felle bladene, som så må vokse ut neste sommer. Ved at bartrærne derimot beholder bladene (nålene) sine, er de klare til å starte fotosyntesen med en gang sola varmer om våren!

 

Dersom du lurer på hva fotosyntesen er, kan du lese i Skogveven eller på Energiveven.

 

Vennlig hilsen

Anna Lena Albertsen


Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål:








SKOGLEKSIKON