Logo Hjem...
Skoleskogen

Skoghistorie

Her kan du se skogens- og skogbrukets historie i Norge sett i lys av verdenshistorien de siste 10.000 årene. Klikk på pilene på høyre og venstre side for å gå "framover" i tidslinjen.

  • Det første frøet såes

    Pyramidene ble bygget.

    Hvordan så steinaldermennesket ut?

    Metall som redskap.

    Hjulet oppfunnet.

    Istid-trær

    Hva fantes i Norge når isen trakk seg tilbake?

    Furutid

    Varmekjære lauvtrær

    De første trærne

    De første sporene i skog

    Gran om vinteren (plantefelt)

    Istid-trær

    Funn på Andøya i Nordland viser at gran og furu overvintret i Norge under istiden. Det betyr at enkelte av gran- og furuskogene langs kysten ikke stammer fra de trærne som innvandret østfra flere tusen år senere.

    Hva fantes i Norge når isen trakk seg tilbake?

    Når isen smeltet, fantes det ikke jord, ikke planter og ikke dyr. Det var bare blankskurte fjell, stein og sand igjen.

    Sakte, men sikkert, kom det planter. De første plantene var alger, moser og lav. Når disse ble til jord, ble det mulig for andre planter å vokse også.

    De første trærne

    De første treslagene som kom til Norge, var bjørk, osp og vier. Einer var nok også blant de første. Disse artene tåler kulde godt, og vokste tett inntil isen. Det tok derfor ikke lang tid for dem å vandre inn.

    Furuskog...

    Furutid

    Etter hvert tok furua over. I flere tusen år var nå furua det dominerende treslaget over hele landet.

    Hassel blader

    Varmekjære lauvtrær

    Hassel, alm og eik vandret inn i landet omtrent samtidig med furua. På denne tiden var klimaet varmere og fuktigere enn i dag, og de varmekjære lauvtrærne fikk en stor utbredelse. Dette gjaldt særlig sør i landet.

    De første sporene i skog

    Det er på denne tiden at menneskene begynte å sette spor i skogen. Våre forfedre kom inn i landet fra både nord, øst og sør etter at isen forsvant, og i begynnelsen var de bare jegere og samlere. Rundt år 4000 f. Kr. ble de også bofaste. Det vil si at de begynte med jordbruk. For å rydde de første bosettingsplassene, ble skogen brent.

    Det første frøet såes

    Samtidig med at Norge fremdeles var isdekt, oppsto jordbruket i Mesopotamia.

    Ötzi

    Foto: Wikipedia

    Pyramidene ble bygget i Egypt

    Pyramidene i Egypt var gravkammere for faraoene.

    Pyramider

    Kilde: Wikipedia

    Hvordan så steinalder-
    mennesket ut?

    Neandertalmennesket døde ut 20 000 år tidligere. De menneskene som levde i Europa, og som vandret inn i Norge etter hvert som isen smeltet, er de samme som lever her i dag: Homo sapiens.

    Fotografiet viser en rekonstruksjon av steinaldermannen Ötzi. Da kroppen hans ble funnet i en isbre i Alpene, hadde han ligget i isen i over 5000 år.

    Bronseredskaper

    Foto: Wikipedia

    Metall som redskap

    Helt siden mennesket oppsto, brukte det stein, bein, skjell og tre som redskap. Det vil si at på verdensbasis varte steinalderen i omtrent 3 millioner år. I Norge varte steinalderen i 7 200 år. Bruken av bronse markerer slutten på steinalderen.


    Bronse ga bedre redskap og dermed økt produksjon. Men bronse var kostbart, og dermed var det ikke tilgjengelig for alle. Skillet mellom de som hadde tilgang på bronse og de som ikke hadde det, skapte samtidig et skille mellom rike og fattige.

    Kilde: Wikipedia

    Hjulet ble oppfunnet

    Hjulet regnes som en av menneskehetens viktigste oppfinnelser. Man antar det ble oppfunnet i Mesopotamia.

  • Europas vugge

    Mennesker blir levende begravd

    Verdens første papir.

    Oppdagelsesreisende

    Pesta kommer

    Brennes på bålet

    Boktrykkerkunsten

    Reiste vestover

    Jorda er ikke universets midte

    Norge mister selvstendighet

    Fra myr til øks

    Grana sprer seg

    Bedre byggeteknikker

    Osebergskipet

    Island trenger tømmer

    De første lekene

    Stavkirkene

    Fra myr til øks

    Fra denne tidsperioden ser vi større bruk av skogen. Man oppdaget at jern kunne utvinnes fra myr. Tilgang på jern gjorde at flintøksa ble byttet ut med jernøks. Jernøksa var et mye bedre redskap, og det ble lettere å felle trær.


    Samtidig var det slik at for å fremskaffe jernet måtte store skogområder hogges ned. Utvinningen krevde store mengder energi. Først måtte myrmalmen røstes (tørkes). Deretter ble myrmalmen lagt lagvis med trekull i ovner, der temperaturen måtte bli veldig høy for at jernet skulle skille seg ut.

    Granskogen

    Grana sprer seg

    I dag som grana er så vanlig, kan det være vanskelig å tenke seg at det ikke alltid har vært sånn. Men grana kom ikke til Norge før omkring Kristi fødsel, og først for tusen år siden ble landet dekt av granskog. Grana har kommet inn østfra, og sprer seg fremdeles vestover og nordover. Det er flere grunner til dette. For det første ble klimaet kaldere, og dermed trakk den varmekjære lauvskogen seg tilbake. I tillegg er grana konkurransedyktig og tåler å vokse opp i skyggen av andre trær. Til Vestlandet og Nord-Norge har den kommet med menneskelig hjelp, da den har blitt plantet.

    Bedre bygge-teknikker

    Mulighetene for å bruke jernøks, bidro til at lafte¬teknikken ble utviklet. Klimaet ble kaldere, og folk lagde både bedre og flere hus enn tidligere.

    Osebergskipet

    Foto: Nina Ree-Lindstad

    Osebergskipet (815)

    På denne tiden var det vikingene som lagde de beste skipene. På åpent hav var det ingen skip som kunne måle seg med vikingenes. De var både raske og stødige, og tålte stor last. Dette var selve forutsetningen for vikingenes storhetstid.

    Island trenger tømmer

    I vikingtida eksporterte vi for første gang tømmer. Skog fra Namdal i Trøndelag ble solgt til Island, som også den gang var fattig på tømmer.

    Stavkirkene

    Under kristningen av Norge ble mange kirker bygd. Trematerialet i stavkirkene var som regel malmfuru, en furu som vokser sent og er naturlig impregnert, og som derfor holder seg bra lenge.

    Treleker

    Kilde: http://sitemaker.umich.edu/

    De første lekene

    De første lekene var av tre. De eldste lekene som er funnet i Norge, er trepinner med hoder som antagelig ble brukt som dukker på 1100-tallet.


    Egne leketøysforretninger kom ikke før på 1900-tallet. Men det var vel så vanlig å lage kopier av lekene selv, for eksempel gyngehest eller dukkehus.

    Kilde: Wikipedia

    Europas vugge

    Det er Hellas' storhetstid, og de innfører demokrati, teater, filosofi og De olympiske leker.

    Vesuv begraver Pompeii. Kilde: Wikipedia

    Mennesker blir levende begravd

    År 79: I Italia har vulkanen Vesuv utbrudd, og byene Pompeii og Herculaneum forsvinner under aske på få minutter.

    Kilde: Wikipedia

    Verdens første papir

    År 105: Kineseren Tsa' ai Loun var den første til å lage papir. Råvarene var hamp, lin og bomull.

    Oppdagelsesreisende

    1271: Marco Polo reiser til Kina

    Svartedauen

    Pesta kommer

    1348 – 1350: Svartedauden kommer, og 60 % av Norges befolkning dør. For skogens del innebærer det at den noen steder gror igjen.

    Kilde: Wikipedia

    Brennes på bålet

    1431: Jeanne d'Arc ble brent på bålet som heks, men blir senere erklært helgen.

    Gutenberg

    Kilde: Wikipedia

    Boktrykkerkunsten

    1456: Johan Gutenberg oppdager trykkunsten og den første boka blir trykt

    Columbus

    KIlde: Wikipedia

    Reiste vestover

    1492: Kristoffer Columbus reiste vestover for å finne sjøveien til India, men ankom istedenfor Amerika. Det er derfor Karibien også kalles De vestindiske øyer.

    Copernicus i sitt observatorie. Kilde: Wikipedia

    Jorda er ikke universets midte

    1540: Nicolaus Copernicus finner ut at det er sola, og ikke jorda, som er i sentrum.

    Christian III av Danmark / Norge

    Kong Christian III av Danmark Norge (regjerte 1534-1559)

    Kilde: Wikipedia

    Norge mister selvstendighet

    1536: Reformasjonen innføres. Norge blir et lydrike under Danmark

    Lydrike er et land som er tvunget til å adlyde og følge et annet lands påbud.

  • Papir produseres i Norge for første gang

    The Great Fire

    Den moderne vitenskapens far

    Norge får sin egen Grunnlov på Eidsvoll

    Papirproduksjon

    Oppgangssaga ga oppgangstider

    Gull og grønne skoger

    Livet som skogsarbeider

    Hvor var kvinnene?

    Balansekunst i elva

    Med hesten som arbeidskamerat

    Barkespade

    Industrien trenger energi

    Krimskrams

    Skogfinnene

    Setring og beiting endret skogene

    Oppgangssaga ga oppgangstider

    Med oppfinnelsen av oppgangssaga fikk man en sag som var drevet av vannkraft. Dermed økte produksjonen av planker, og trelastindustrien skjøt i været.

    Drammen 1600-tallet

    Mye tømmer ble skipet ut fra byene på denne tiden - og mange ble rike på handelen med bl.a. Nederland og England.

    Foto: VisitDrammen.no

    Gull og grønne skoger

    Tømmeret var etterspurt i Europa, og dermed var Norges grønne skoger gull verdt. Det var også en fordel med Norges raske elver og lange, isfrie kyst. Dette gjorde det lett å få tømmeret ut til kysten og videre til andre land, særlig Holland, England og Danmark. Trelast ble Norges viktigste næring. Det var mange som ble rike på produksjon og salg av tømmer, og det vokste frem en ny overklasse: plankeadelen.

    Tegningen viser Drammen på 1600-tallet, en av byene som skipet ut mye tømmer.

    Foto: NRK

    Livet som skogsarbeider

    Det var et stort behov for skogsarbeidere, og skogen var en av de viktigste arbeidsplassene i Bygde-Norge. Det viktigste hjelpemiddelet var øksa. Den ble brukt til både felling, kvisting og barking. Skogsarbeidet var tidkrevende, og avstandene var store. Som regel ble arbeiderne i skogen til jobben var gjort, noe som kunne bety flere uker. De bodde på ei skogskoie der det var trangt og enkle kår. Det var mye slit, men også samhold og kameratskap.

    Damer

    Kilde: Digitalt museum / © Aukra Kommune / Romsdalsmuseet

    Hvor var kvinnene?

    På noen av skogskoiene ble det ansatt kvinner, som fikk ansvaret for matlagingen. Dette var en av de eneste mulighetene for kvinner til å få seg en jobb utenfor huset. Som regel ble kvinnene igjen hjemme. Og hjemme hadde de det ikke stort lettere enn mennene som slet ute i skogen. Kvinnene måtte ta seg av både barna og gården alene. Og de hadde lengre arbeidsdager. Mens mennene måtte avslutte arbeidsdagen i det sola gikk ned, hadde kvinnene arbeid som ventet innendørs når kvelden kom.

    Balansekunst i elva

    Etter hvert som det ble tomt for trær nærmest kysten, måtte man lenger inn i landet for å hente tømmer. Tømmeret ble lagret langs elvene, og når våren kom, ble det fløtet nedover. Mange tusen hadde tømmerfløting som sesongarbeid. Det var takket være elvene at Norges store eksport av tømmer var mulig. Ved elvemunningene ble det bygd store sagbruk, og en del av byene langs kysten er grunnlagt på trelasteksport, f.eks. Drammen, Halden, Skien, Arendal, Molde, Namsos og Mosjøen.

    Med hesten som arbeidskamerat

    For å få tømmeret frem til elva, var man avhengig av hesten. Dølahesten egnet seg godt, for hesten måtte være sterk. Samtidig måtte den ikke være for tung, for mesteparten av arbeidet foregikk om vinteren i dyp snø.

    Hesten var en god arbeidskamerat som det var viktig å stelle godt med. Hestekjøreren måtte som regel sove nærmest døra. For at ikke hesten skulle fryse, måtte han ofte opp midt på natta for å kjøre noe runder med tømmer.

    Barkespade

    Etter hvert som stadig mer tømmer ble fløtet, fikk skogsarbeideren et nytt og viktig redskap i skogen, barkespaden. For at tømmeret skulle flyte bedre, måtte tømmeret tørkes før fløtingen startet. Dermed måtte barken fjernes. Barkespaden ble et mye mer effektivt redskap enn øksa til å barke tømmeret med.

    Kart over Kongsberg gruvene

    Oversikt over gruvedriften på Kongsberg

    Kilde: www.nb.no

    Industrien trenger energi

    Store skogområder ble hogd ned for å dekke behovet for energi i industrien. Dette gjaldt spesielt produksjon av salt, glass, jern, sølv og kobber. Disse var gjennom flere århundre viktige næringer, som betydde mye for utviklingen av Norge. Uten energi fra skogen ville det ikke latt seg gjøre. Koking av sjøvann for å fremstille salt, smelting av sand for å lage glass, og utvinning av jern fra myrmalm, og sølv og kobber fra berg, krevde alle store mengder energi.

    Rosemaling

    Kilde: Wikipedia

    Krimskrams

    Barokken påvirket stilen her hjemme også. Rosemaling på treprodukter ble vanlig.

    Skogfinnene

    "Trälar under penningen" av Eero Järnefelt viser svijordbruk i Karelen.
    Kilde: Wikipedia

    Skogfinnene

    Finske innvandrere slo seg ned på Østlandet. De brakte med seg svedjebruk (bråtebruk), som innebar å brenne ned skogen og så rug. Svedjebruket var godt utviklet og ga gode avlinger med rug. Men etter 6-8 år var jorda utpint, og skogfinnene måtte vandre videre.

    Kilde: DigitaltMuseum.no / Nordøsterdalsmuseet (Seter. Mågengvangen)

    Setring og beiting endret skogene

    I fjellområdene var det mange setrer. Sanking av ved og husdyrbeite gikk hardt utover skogen. Denne perioden ble kalt «den lille istiden», og det kalde klimaet gjorde det vanskelig for skogen å vokse opp igjen.

    ,

    Papir produseres i Norge

    1698: Papir produseres i Norge for første gang, ved Bentse Bruk i Christiania, håndlaget av lin, hamp og bomull

    Foto: Wikipedia

    The great fire

    1666: Store deler av London blir ødelagt av brann. Dette var en katastrofe for England, men for Norge betydde det god handel: Store deler av oppbyggingen av byen forgikk med tømmer fra Norge.

    Den moderne vitenskapens far

    1687: Isaac Newton presenterte loven om tyngdekraft. Newton var en av de største geniene som har levd, og han la grunnlaget for mye av dagens fysikk og matematikk.

    Grunnlovssamlingen eidsvoll 17 mai 1814

    KIlde: Wikipedia

    17. mai 1814

    1814: Norge får egen grunnlov. Union med Sverige

    Toten Cellulosefabrikk

    Kilde: lokalhistoriewiki.no

    Papirproduksjon

    Alt papir i dag lages av cellulose fra trær, og det var i 1840 man fant ut hvordan man kunne gjøre om veden til cellulose. Ved inngangen til 1900-tallet var Norge en av verdens største eksportører av cellulose. Samtidig ble det bygd fabrikker for produksjon av papp og papir. Siden den gang har papirproduksjon vært stor industri i Norge, med fabrikker både hjemme og i utlandet.

  • Å snakke gjennom en ledning

    Norsk Hoved-jernbane

    Hva skulle vi gjort uten den?

    Radiorøret oppfunnet

    Norge blir selvstendig stat

    Antibiotika

    Annen verdenskrig

    Den første ordentlige datamaskinen

    Utvikling av utstyr

    Rekreasjon i natur

    Norske trehus

    Fra rovdrift til bærekraftig bruk

    Skogreisingen

    Bestands­skogbruk

    Utvikling av utstyr

    Helt frem til nå var det øksa som var blitt brukt til felling og kapping. Så kom saga. Den første saga var en tomanns håndsag, stokksaga. Når skogsarbeiderne brukte sag istedenfor øks, var det mindre virke som gikk til spille. I 1930 kom den først enmannssaga, som etter hvert fikk navnet "tigersvansen".

    Mot slutten av 1800-tallet ble det utviklet en ny slede, geitdoningen. Den var todelt, med framslede og bakslede, noe som gjorde den stødigere og lettere å kjøre. Den var et stort framskritt for tømmerkjøring med hest.

    Rekreasjon i natur

    Skog og natur ble en del av behandlingen av tuberkulose.

    Kilde: Wikipedia

    Norske trehus

    Lafta hus vært det vanlige fram til nå, men erstattes etter hvert av reisverksteknikken.

    Tidligere ble husene tilpasset det lokale klimaet, landskapet og leveviset. På den måten utviklet det seg ulike byggeskikker rundt om i landet. Dette endret seg mot slutten av 1800-tallet, og i dag er bolighusene nokså like uansett hvor i landet de ligger.

    Hogstfelt

    Kilde: Skog og landskap

    Fra rovdrift til bærekraftig bruk

    Rydding av skog og utnyttelse av trær til byggemateriale og energi, førte til slutt til at det ble lite trær igjen. Det var flere som forsto at noe måtte gjøres. Som det første land i verden, satte Norge i 1916 i gang en landsskogtaksering. Det vil si å kartlegge både mengden av og kvaliteten på trærne i skogen. På den måten ble det letter å planlegge hvilke og hvor mye trær man kunne ta ut. Dette ga grunnlaget for et bærekraftig skogbruk.

    Skogplanting

    Kilde: Digitalt museum / Skogmuseet

    Skogreisingen

    På dette tidspunktet innså man at det var i ferd med å bli lite skog igjen. Det norske Skogselskap ble dannet i 1898, og dets viktigste oppgave var planting av nye trær. Skogreisingen var spesielt viktig på Vestlandet, men arbeidet ble gjort over hele landet. Planteskolene produsert nye planter, og elever ble sendt ut for å plante de små trærne.

    Bedre utnyttelse av skogen

    Tidligere var det bare de største trærne som ble brukt, og på hver stokk var det mye som gikk til spille. Nå ble stokken anvendt til mer enn planker, og industrien klarte å utnytte hele stokken. Dermed gikk man over til flatehogst, der alle trærne innenfor et område ble hogd ned. Deretter var skogeieren ansvarlig for å plante til området igjen.

    Man så at denne driftsformen, som heter bestandsskogbruk, ga en høyere produksjon. Det er denne typen skogbruk som også drives i dag.

    Gammel telefon

    Å snakke gjennom en ledning

    1876: Alexander Graham Bell fant opp telefonen

    Norsk Hoved-jernbane

    De første jernbanene i Norge er fra tidlig 1800-tallet. De var korte og ble bygd for transport av tømmer. Vognene ble trukket av hester. I 1854 sto den første jernbanen for offentlig transport klar. Banen gikk fra Christiania til Eidsvoll

    Kilde: Wikipedia

    Hva skulle vi gjort uten den?

    1879: Thomas Alva Edison fant opp lyspæra

    Kilde: Wikipedia

    Den første radioen

    1904: Radiorøret ble oppfunnet av John Fleming

    kong Haakon VII

    Kilde: www.kongehuset.no

    Unionsoppløsning

    1905: Norge går ut av unionene med Sverige. Håkon 7. blir konge

    Kilde: BBC

    Antibiotika

    1928: Alexander Fleming oppdaget stoffet penicillin, som dreper bakterier

    Andre Verdenskrig

    Kilde:< Wikipedia/p>

    Andre verdenskrig

    1940: Nazi-Tyskland invaderer og okkuperer Norge og flere andre land i Europa. Krigen er ikke slutt før i 1945.

    Eniac

    Kilde: Wikipedia

    Datamaskinenes inntreden

    1945: Den første ordentlige datamaskin

  • Motorsaga

    Mekanisering av skogbruket

    Skogsdrift i dag

    Miljøskog

    Norge får en ny konge

    «Giant leap for mankind»

    Personlig datamaskin

    Den kalde krigen tar slutt

    Kong Olav dør. Kong Harald overtar kronen.

    Motorsag

    Kilde: Husqvarna

    Motorsaga

    Etter andre verdenskrig var det stor etterspørselen etter trelast. For å effektivisere skogbruket, ble de første motorsagene importert. Men disse var så store og tunge at de krevde to mann, og ble ingen suksess. Verdens første lette motorsag kom i 1950. Den var norsk (Jobu), og veide bare 4-5 kg.

    De første motorsagene var tunge, dyre, og ikke minst farlige. Motorsaga ble derfor ikke vanlig i skogen før på sekstitallet.

    Traktor

    Kilde: Wikipedia

    Mekanisering av skogbruket

    Som ellers i landbruket, ble hesten også i skogen avløst av traktoren. På slutten av sekstitallet kom de første lastetraktorene (lassbærere). Skogsbilveiene ble bygd ut og fløtingen i elvene tok slutt. Transport av tømmer over lengre avstander gikk med lastebil eller tog. I dette tiåret kom også de første hogstmaskinene til Norge.

    Hogstmaskin

    Kilde: Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs)

    Skogsdrift i dag

    I dag drives nesten all hogst med hogstmaskin, og tømmeret kjøres ut med store lastetraktorer. Unntaket er områder hvor det er bratt. Der blir tømmeret fortsatt felt med motorsag og tatt ut med taubane.

    Levende skog standard

    Foto: Bilde av heftet Norsk PEFC Skogstandard.

    Miljøskog

    I et samarbeid mellom skognæringen og friluftsorganisasjoner, ble det i 1998 opprettet en Levende skog standard. Hensikten var å kunne garantere tømmer fra bærekraftig skogbruk, og dermed en miljøvennlig forvaltning av skogen. Dette arbeidet er videreført, og det stilles i dag en rekke miljøkrav til skogeieren, slik at vi også i framtida kan ha skogen som en viktig ressurs.

    Kong Olav V

    Kilde: www.kongehuset.no

    Norge får en ny konge

    1957: Kong Haakon VII dør, og blir etterfulgt av sin sønn kronsprins Olav som blir kong Olav V.

    Apollo 11 på månen

    «...giant leap for mankind»

    1969: Samtidig med at øksa byttes ut med motorsaga i de norske skoger, setter det første menneske sin fot på månen. Bruce Armstrong var første mann ut av landingskapselen med de historiske ordene:
    «This is a small step for man - and a giant leap for mankind»

    Kilde: Wikipedia

    Personlig datamaskin

    1981: IBM presenterer historiens første personlige datamaskin til kontorbruk. Den ble døpt «personal computer», bedre kjent som pc.

    Berlinmuren

    Slutt på den kalde krigen

    1991: Berlinmuren blir revet og det som siden annen verdenskrig hadde vært Øst- og Vest Tyskland ble atter forent. Sovjetunionen gikk i oppløsning og verden fikk mange nye stater. 50 år med såkalt kald krig var over.

    Kong Harald V

    Kilde: www.kongehuset.no

    En ny konge

    1991: Kong Olav V sovner stille inn på Kongsseteren i Oslo. Han etterfølges av sin sønn kronprins Harald som blir kong Harald V.

Gi poeng
2.0 (143)
Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole


Svar:

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål:








SKOGLEKSIKON