Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Tømmerfløting

Tømmerfløtinga har gjort det mulig å utnytte skogressursene i det indre av landet. Om vinteren ble tømmeret kjørt fram med hest til en velteplass ved nærmeste elv. Så snart isen gikk om våren, stod fløterne klare til vårens vakreste og farligste eventyr..



Da nordmenn begynte å eksportere trelast, tok de først tømmer langs kysten. Etter hvert som kystskogen ble uthogd, måtte man hente tømmer fra innlandet. Elvene ble en viktig ferdselsåre for denne transporten.

Tømmeret ble barket i skogen, fordi barket tømmer flyter lettere enn ubarket. På velteplassen ble det målt og merket av både skogeier og kjøper. Selve fløtinga ble utført av et fløterlag.

Elvene og tømmerfløtinga har betydd mye for bosettingsmønsteret. Sagbruk, trelastindustri og treforedlingsfabrikker ble lagt ved fosser og elveutløp, og byer og tettsteder vokste opp rundt industrien. Drammen, Halden, Skien, Arendal, Namsos og Mosjøen er alle byer som er grunnlagt på trelasteksport.

De største fløtingsvassdragene i Norge er:
• Glomma (fløtinga slutt i 1985)
• Trysilelva (fløtinga slutt i 1991)
• Haldenvassdraget (fløtinga slutt i 1982)
• Drammensvassdraget (fløtinga slutt i 1969)
• Arendalsvassdraget (fløtinga slutt i 1971)
• Skiensvassdraget (fløtinga slutt 2006)

Elver og vassdrag er underlagt loven om fri ferdsel. Opprinnelig ble loven laget av hensyn til alle som hadde behov for kommunikasjon og transport. Dermed kunne alle som trengte det, bruke elvene til fløting. Loven ble stadfestet av Stortinget i 1854. Samtidig forsøkte staten å få i stand tvungen fellesfløting i de største vassdragene.

Fløting var sesongarbeid
Tusenvis av husmenn og husmannssønner, småbrukere, småbruker- og bondesønner, tjenestefolk og løsarbeidere livnærte seg av trelastindustrien. Mange arbeidet som tømmerhoggere fra september til jul, tømmerkjørere så lenge snøen lå i skogen, og fløtere fra slutten av april og til litt ut på sommeren.

Trelast, cellulose og papir var viktige eksportvarer. Derfor var verdenskonjunkturene og prisene på treprodukter viktig for folk flest. I 1848 var det krise i trelastnæringa, og dette rammet vanlige arbeidsfolk hardt. Det ble lavere lønner og mye arbeidsløshet.


Fløtinga effektiviseres
Det måtte utbedringer til for at fløtinga skulle gå knirkefritt. Glomma som er 600 km lang hadde flere vanskelige hinder på veg ned til kysten. Sommeren 1849 ble det tatt i bruk slepebåt på Øyeren. Helgebysteinen i Sarpsfossen, som ødela mye tømmer, ble sprengt bort i 1852. Dette førte til en effektiv forbedring av fløtningsforholdene, noe som resulterte i økt trelasteksport fra Fredrikstad og Sarpsborg.

Fløtningsdammer, tømmerrenner, kanaler og utbedringer gjorde også fløtinga enklere. Soots kanal i Eidskog ble bygd i 1849. I 1854 ga Stortinget støtte til flere store kanalprosjekter; kanalen Skien-Norsjø og kanalen i Haldenvassdraget. Kanalen Norsjø-Bandak ble ferdigstilt i 1892. Det ble også bygget en del mindre anlegg - slusene i Storstraumen i Bygland i 1869, Tista kanal i Halden i 1909, Svanfoss sluser i Vorma i 1912 og slusene Småstrøm og Storstrøm mellom Vråvatn og Nisser i 1914.

Fetsund Lenser ble opprettet i 1861 for å samle, sortere og videretransportere tømmer som ble fløtet i Glomma. Over 10 millioner stokker kunne passere gjennom anlegget i sommersesongen, og arbeidsstokken talte 300 lensearbeidere. I tillegg til verksteder og båter som var vanlig ved mange fløtingsanlegg var det i Fetsund også administrasjon og arbeiderboliger. Anlegget ble nedlagt da fløting av tømmer i Glomma opphørte i 1985. Fetsund Lenser er Norges eneste bevarte lenseanlegg, og er fredet som nasjonalt kulturminne.

Mer cellulosetømmer
Fram til om lag 1890 var alt virke som ble fløtt i nedre Glomma skurtømmer. Alt i 1900 var imidlertid vel halvparten av tømmeret cellulosetømmer, og fra 1910 utgjorde skurtømmeret kun 10 prosent av tømmeret som ble fløtt. Fra om lag 1885 ble det etablert en rekke tresliperier, cellulose- og papirfabrikker. Da denne næringen ble etablert, var tilgangen på fløtt tømmer avgjørende. Det skal godt gjøres å finne en eneste treforedlingsfabrikk anlagt i denne tida, som ikke ligger ved en elv eller elvemunning som skaffet både tilgang på virke og utskip ...i

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: