Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Sitkagran

Pinus sitchensis



Sitkagran er nært beslektet med vanlig gran.
Skuddene til sitkagran er hvite til blek gule og furete. Nålene er mørkegrønne, flate med tydelig kjøl, sylspisse og harde, ca 2-3 cm lange. Ytre deler av skuddene har nåler med to smale, lyse striper på oversiden og to brede, blåhvite striper på undersiden. Eldre trær er ofte store og grovt formet, gjerne med vanris. Trær som står fritt (og kanttrær) utvikler ofte rikelig med grov kvist.

Utbredelse
Sitkagran er et typisk kysttre som har sin opprinnelse fra Stillehavskysten, fra California til Alaska. Sitka har blitt plantet på Vestlandet og i ytre strøk i Nordland fra begynnelsen av nittenhundretallet, i størst omfang i perioden 1955-60.

Voksested
Sitkagran tåler vind, og også ensidig vind svært godt, og er sterk mot salt og sjøsprøyt. Den får best utvikling på næringsrik, frisk og fuktig jord, gjerne morenejord, forvitringsjord, skredjord eller moldblandet sandjord. Sitka er noe mindre skyggetålende enn vanlig gran.

Egenskaper og anvendelse
Sitka har hvit til gulhvit yteved og lys brunaktig til rødlig kjerneved. Veden er løs og lett, men har likevel forholdsvis gode styrkeegenskaper. Veden har lavt harpiksinnhold.

Bruksområdene er som for vanlig gran. Sitka og vanlig gran kan likevel ikke høvles med samme type utstyr, og dette har ført til liten avsetning på sitka som skurlast. Sitka er ellers godt egnet til cellulose.

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: