Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Sitkagran

Pinus sitchensis



Sitkagran er nært beslektet med vanlig gran.
Skuddene til sitkagran er hvite til blek gule og furete. Nålene er mørkegrønne, flate med tydelig kjøl, sylspisse og harde, ca 2-3 cm lange. Ytre deler av skuddene har nåler med to smale, lyse striper på oversiden og to brede, blåhvite striper på undersiden. Eldre trær er ofte store og grovt formet, gjerne med vanris. Trær som står fritt (og kanttrær) utvikler ofte rikelig med grov kvist.

Utbredelse
Sitkagran er et typisk kysttre som har sin opprinnelse fra Stillehavskysten, fra California til Alaska. Sitka har blitt plantet på Vestlandet og i ytre strøk i Nordland fra begynnelsen av nittenhundretallet, i størst omfang i perioden 1955-60.

Voksested
Sitkagran tåler vind, og også ensidig vind svært godt, og er sterk mot salt og sjøsprøyt. Den får best utvikling på næringsrik, frisk og fuktig jord, gjerne morenejord, forvitringsjord, skredjord eller moldblandet sandjord. Sitka er noe mindre skyggetålende enn vanlig gran.

Egenskaper og anvendelse
Sitka har hvit til gulhvit yteved og lys brunaktig til rødlig kjerneved. Veden er løs og lett, men har likevel forholdsvis gode styrkeegenskaper. Veden har lavt harpiksinnhold.

Bruksområdene er som for vanlig gran. Sitka og vanlig gran kan likevel ikke høvles med samme type utstyr, og dette har ført til liten avsetning på sitka som skurlast. Sitka er ellers godt egnet til cellulose.

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Dobbelttre?

Spørsmål fra Ola Størøren (11): Hvis et tre vokser oppå et tre, blir det et dobbelt tre???

Hei, Ola

Takk for et artig spørsmål! Ja, hvis et tre vokser oppå et annet tre, så blir det på en måte et dobbelttre.

Noen treslag har den egenskapen at de kan vokse på andre trær. De slår da røtter i treet de vokser på, og samler vann og næring på barken til dette treet.

Det mest vanlige, er at rogn vokser på andre trær. Slik rogn kalles flogrogn. "Flog" kommer av å "fly", og har sammenheng med at rogna har fått hjelp av fuglene til å spre frøene sine. Rogn har røde bær som fuglene liker å spise. Ofte blir ikke frøene fordøyd, men kommer ut igjen med bæsjen. Når fuglene bæsjer, havner bæsjen noen ganger på greiene i et annet tre. Her kan frøet spire.

Har du sett et slikt tre? I så fall bør du passe godt på det, de er nemlig magiske! Det var i hvert fall det de sa i gamle dager. De sa at ski av flogrogn kunne gå av seg selv, og at hvis økseskaftet var lagd av flogrogn, ville man ikke hogge seg.

Beste hilsen
Anna Lena Albertsen
Lære med skogen

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: