Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Rogn

Sorbus aucuparia



Rogn er et middelsstort lauvtre eller busk som blir opptil 15 meter høyt, ofte med flere stammer. Kronen er åpen og avrundet. Knoppene er mørkfiolette og kledd med hvit filt (hår). Bladene er 10-20 cm lange med 9-17 smale, spisse småblad. Småbladene er opptil 6 cm lange og skarpt sagtannet. Bladene får mørkerød eller gul farge om høsten. Rogn er sambu.

Blomstene er tokjønnete, hvite, ca 1 cm brede og sitter mange sammen i halvskjerm. Dufter ubehagelig. Rognebærene er egentlig eplefrukter. De er gule som umodne, røde som modne og sitter på treet langt utover vinteren. Barken er glinsende grå med langstrakte, tverrstilte korkvorter. På eldre trær blir barken mørkegrå og oppsprukket. Rota på rogn tilpasser seg grunnforholdene. Rogn blir sjelden over 100 år.

Utbredelse
Rogn vokser i det meste av Europa, samt i store deler av Asia. I Norge finnes den i hele landet, og som busk går den høyt over skoggrensa.

Voksested
Rogna er hardfør, frostherdig og nøysom. Rogn kan vokse på alle typer mark, men får best utvikling i frodige lier med god lystilgang og friskt vannsig. Rogn er et pionertre som lett erobrer blottlagt mineraljord. Rogn er ikke avhengig av mye lys for å leve, men er lyskrevende for å kunne utvikle seg til et tre. Rogn finner vi oftest som enkelttrær blant andre treslag, og sjeldent i egne bestand.

På grunn av den rikelige blomstersettingen om våren og bærene om høsten er rogn et populært treslag for insekter og fugler. Også hjortedyrene liker rogn som beitetre, særlig om vinteren. Rogn kan av og til spire i grenvinklene på andre trær (flogrogn).

Egenskaper og anvendelse
Rogn er et spredtporet treslag med markerte årringer. Rogn har en stor andel hvit til svakt rosa yteved og gråbrun til rødbrun kjerneved. Rogneveden er tung, hard, seig og elastisk, men er lite holdbar under varierende fuktighetsforhold og i kontakt med jord.

Rogneveden er dekorativ og godt egnet som materialer for treskjæring og dreiearbeider. Skaft, spaserstokker, parkett, gulvbord og trapper er produkter hvor rogn er egnet som materiale. Rognebærene blir brukt til å lage vin, likør, syltetøy og te.

I tidligere tider ble rogn brukt til ski, rivetinder, tønnebånd, fiskestenger og sledemeier. Rognelauvet var dessuten høyt verdsatt som dyrefor.

Formering
Rogn produserer bær fra 10 års alder. Blomstringen skjer i mai-juni, og bærene er modne i august-oktober. Frøene spres med fugler, særlig trost. Rogn setter villig stubbeskudd, og kan også danne rotskudd.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om rogn og asal kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: