Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Rogn

Sorbus aucuparia



Rogn er et middelsstort lauvtre eller busk som blir opptil 15 meter høyt, ofte med flere stammer. Kronen er åpen og avrundet. Knoppene er mørkfiolette og kledd med hvit filt (hår). Bladene er 10-20 cm lange med 9-17 smale, spisse småblad. Småbladene er opptil 6 cm lange og skarpt sagtannet. Bladene får mørkerød eller gul farge om høsten. Rogn er sambu.

Blomstene er tokjønnete, hvite, ca 1 cm brede og sitter mange sammen i halvskjerm. Dufter ubehagelig. Rognebærene er egentlig eplefrukter. De er gule som umodne, røde som modne og sitter på treet langt utover vinteren. Barken er glinsende grå med langstrakte, tverrstilte korkvorter. På eldre trær blir barken mørkegrå og oppsprukket. Rota på rogn tilpasser seg grunnforholdene. Rogn blir sjelden over 100 år.

Utbredelse
Rogn vokser i det meste av Europa, samt i store deler av Asia. I Norge finnes den i hele landet, og som busk går den høyt over skoggrensa.

Voksested
Rogna er hardfør, frostherdig og nøysom. Rogn kan vokse på alle typer mark, men får best utvikling i frodige lier med god lystilgang og friskt vannsig. Rogn er et pionertre som lett erobrer blottlagt mineraljord. Rogn er ikke avhengig av mye lys for å leve, men er lyskrevende for å kunne utvikle seg til et tre. Rogn finner vi oftest som enkelttrær blant andre treslag, og sjeldent i egne bestand.

På grunn av den rikelige blomstersettingen om våren og bærene om høsten er rogn et populært treslag for insekter og fugler. Også hjortedyrene liker rogn som beitetre, særlig om vinteren. Rogn kan av og til spire i grenvinklene på andre trær (flogrogn).

Egenskaper og anvendelse
Rogn er et spredtporet treslag med markerte årringer. Rogn har en stor andel hvit til svakt rosa yteved og gråbrun til rødbrun kjerneved. Rogneveden er tung, hard, seig og elastisk, men er lite holdbar under varierende fuktighetsforhold og i kontakt med jord.

Rogneveden er dekorativ og godt egnet som materialer for treskjæring og dreiearbeider. Skaft, spaserstokker, parkett, gulvbord og trapper er produkter hvor rogn er egnet som materiale. Rognebærene blir brukt til å lage vin, likør, syltetøy og te.

I tidligere tider ble rogn brukt til ski, rivetinder, tønnebånd, fiskestenger og sledemeier. Rognelauvet var dessuten høyt verdsatt som dyrefor.

Formering
Rogn produserer bær fra 10 års alder. Blomstringen skjer i mai-juni, og bærene er modne i august-oktober. Frøene spres med fugler, særlig trost. Rogn setter villig stubbeskudd, og kan også danne rotskudd.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om rogn og asal kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Dobbelttre?

Spørsmål fra Ola Størøren (11): Hvis et tre vokser oppå et tre, blir det et dobbelt tre???

Hei, Ola

Takk for et artig spørsmål! Ja, hvis et tre vokser oppå et annet tre, så blir det på en måte et dobbelttre.

Noen treslag har den egenskapen at de kan vokse på andre trær. De slår da røtter i treet de vokser på, og samler vann og næring på barken til dette treet.

Det mest vanlige, er at rogn vokser på andre trær. Slik rogn kalles flogrogn. "Flog" kommer av å "fly", og har sammenheng med at rogna har fått hjelp av fuglene til å spre frøene sine. Rogn har røde bær som fuglene liker å spise. Ofte blir ikke frøene fordøyd, men kommer ut igjen med bæsjen. Når fuglene bæsjer, havner bæsjen noen ganger på greiene i et annet tre. Her kan frøet spire.

Har du sett et slikt tre? I så fall bør du passe godt på det, de er nemlig magiske! Det var i hvert fall det de sa i gamle dager. De sa at ski av flogrogn kunne gå av seg selv, og at hvis økseskaftet var lagd av flogrogn, ville man ikke hogge seg.

Beste hilsen
Anna Lena Albertsen
Lære med skogen

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: