Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Lønn

Acer platanoides (spisslønn)



Lønn er et varmekjært lauvtre som blir opptil 25 meter høyt. Krona er kuleformet og tett med kraftige grener. Lønnebladene er motsatte med noe varierende størrelse. Det lysegrønne bladet er 8-17 cm langt og sitter på en inntil 17 cm lang stilk med melkesaft. Bladene har 5-7 spisse tannete lapper. Buktene mellom lappene er avrundet. Bladene blir gule til gulrøde om høsten.

Lønn er sambu. Blomstene er små og gulgrønne, og sitter sammen i opprette skjermkvaster. Lønn danner spaltefrukter med to flate smånøtter forsynt med hver sin 4-5 cm lange vinge; og er populære som "løs-neser". Som ung har lønnetreet lysegrå og glatt bark som senere blir mørkegrå til svart og tett oppsprukket på langs. Lønn kan bli over 200 år i Norge, men blir sjelden mer enn 150 år.

Utbredelse
Lønn finnes i store deler av Europa, bortsett fra vestlige deler samt noen strøk ved Middelhavet. I Norge finnes lønn langs kysten til Lyngdal og Farsund, samt på Østlandet nord til Fåberg og Alvdal.

I tillegg til spisslønn, finnes også platanlønn i Norge. Denne er plantet og deretter forvillet (særlig på Vestlandet).

Voksested
Lønn er et varmekjært tre som ikke er særlig sterkt mot frost. Som ung er lønn skyggetålende, men krever mer lys etter hvert som den blir eldre. Lønnens krav til jordbunn er noe varierende, men sannsynligvis trives den best på kalkrik moldjord med frisk fuktighet. Lønn kan også vokse på mer karrige steder, så sant det er varmt og lunt. Blomstene har god lukt og inneholder mye honning, noe som gjør den ettertraktet av insekter.

Egenskaper og anvendelse
Lønn er et spredtporet treslag med svakt synlige årringer. Veden er gulhvit til hvit, og i frisk tilstand noe rødlig. Kjerneveden hos lønn er en tanke mørkere enn yteveden, men forskjellen er liten. Veden har ofte masuraktig mønster med fin glans. Margstrålene er synlige som glinsende flekker eller bånd.
(masurved; flammet ved med brunfargede tegninger)

Lønn er et middels tungt treslag med gode styrkeegenskaper og stor slitestyrke, og er godt egnet til bøying. Lønn blir brukt til parkett, gulvbord, trapper og møbler. Lønnevirke kan også brukes i sportsutstyr, til skaft, leker og musikkinstrumenter.

Lønn er godt egnet som park- og prydtre. Den utvikler en kraftig krone og er vakker og dekorativ, særlig om høsten når bladene får flotte farger.

Formering
I bestand setter lønn frø fra ca 40 års alder, som frittstående tre allerede i 20-25 års alder. Lønn blomstrer før lauvsprett i april-mai. Nøttene er modne i september-oktober, og spres med vinden ved hjelp av vingene. Lønn setter som ung rikelig med stubbeskudd.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om bøk og spisslønn kan lastes ned her.

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/acera/acer/acerpla.htmlLes om lønn (spisslønn) i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/acera/acer/acercam.htmlLes om naverlønn i "Den virtuella floran"

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Dobbelttre?

Spørsmål fra Ola Størøren (11): Hvis et tre vokser oppå et tre, blir det et dobbelt tre???

Hei, Ola

Takk for et artig spørsmål! Ja, hvis et tre vokser oppå et annet tre, så blir det på en måte et dobbelttre.

Noen treslag har den egenskapen at de kan vokse på andre trær. De slår da røtter i treet de vokser på, og samler vann og næring på barken til dette treet.

Det mest vanlige, er at rogn vokser på andre trær. Slik rogn kalles flogrogn. "Flog" kommer av å "fly", og har sammenheng med at rogna har fått hjelp av fuglene til å spre frøene sine. Rogn har røde bær som fuglene liker å spise. Ofte blir ikke frøene fordøyd, men kommer ut igjen med bæsjen. Når fuglene bæsjer, havner bæsjen noen ganger på greiene i et annet tre. Her kan frøet spire.

Har du sett et slikt tre? I så fall bør du passe godt på det, de er nemlig magiske! Det var i hvert fall det de sa i gamle dager. De sa at ski av flogrogn kunne gå av seg selv, og at hvis økseskaftet var lagd av flogrogn, ville man ikke hogge seg.

Beste hilsen
Anna Lena Albertsen
Lære med skogen

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: