Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Lind

Tilia cordata



Lind er et lauvtre som blir opptil 30 meter høyt. I frittstående tilstand får lind bred, tett, vid og jevnt kuppelformet krone og kort stamme. I bestand blir stammen lengre og grenfri opp mot krona. Skuddene er til å begynne med fint håret, men blir glatte og glinsende etter hvert. De har ofte en sikk-sakk lignende form med en knopp i hver "knekk".

Bladene sitter på 2-5 cm lange stilker, og er ordnet i to rekker. De er hjerteformete, 3-10 cm lange, med sagtannet bladrand. Bladet har glatt overside og grågrønn underside med rustrøde eller gulaktige hår i nervevinklene. Lind danner tokjønnete femtallsblomster som sitter flere sammen i hengende, langstilkede kvaster (blomsterstand). Blomsterstilken er sammenvokst med et blekt grønt, tungeformet blad. Fruktene er kuleformete, 5-8 mm store enfrøete, gråhårete nøtter med tynt skall. Etter modning faller hele fruktstanden av, og det tungeformete bladet virker som en vinge.

Barken er grågrønn, glatt og tynn, senere mørkegrå til svart og tett oppsprukket på langs. I løs jord blir røttene svært kraftige og dyptgående. Lind kan bli opptil 500 år gammel.

Utbredelse
Lind er utbredt i mesteparten av Europa og deler av Asia. I Norge vokser lind i et belte langs kysten til Sunnmøre. I tillegg finnes den på Østlandet nord til Ringebu og spredt på egnede steder ellers i landet. Verdens nordligste naturlige forekomst ligger i Brønnøy i Nordland.

Voksested
Lind er et varmekjært edellauvtre som tåler mye skygge. Lind foretrekker kalkholdig jord som er løs, dyp, middels fuktig og næringsrik, gjerne på varme, sørvendte plasser med ur eller skredjord. Lind vokser som oftest enkeltvis i blanding med andre treslag, og danner sjelden egne bestand.

Blomstene til lind dufter intenst, og trekker til seg insekter. Disse trekker igjen til seg insektetende fugler, slik at artsmangfoldet i lindeskog er svært stort.

Egenskaper og anvendelse
Lind er et spredtporet treslag med lite synlige årringer. Veden er hvitaktig gul hos yngre trær, og mer gul til rødbrun hos eldre. Margstrålene vises som glinsende striper. Lind er bløtt og lett, men har gode styrkeegenskaper.

Lind er det treslaget som er mest brukt til treskjæring og dreiearbeider. Lind blir også benyttet i produksjon av blyanter, pyntegjenstander, finer og panel. Fordi veden verken har smak eller lukt, har lind blitt benyttet til kjøkkenredskaper, boller og tiner.
Lindeblomstene har stor betydning for bi-avlen, da nektaren gir honning av utmerket kvalitet. Lindebasten er svært seig og har tidligere vært mye brukt i tau, matter og nøter.

Formering
Lind blomstrer vanligvis i 20-30 års alder. Blomstringen skjer etter lauvsprett i juni -juli, og nøttene er modne i september-oktober. Frøformering har mindre betydning enn vegetativ formering i form av stubbeskudd, senkere og skudd fra lange rotutløpere. Planting av lind er å anbefale ved etablering av alleer, parktrær og tuntrær.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om hassel og lind kan lastes ned her.

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/tilia/tilia/tilicor.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: