Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Lerk

Larix



Lerk har blitt plantet i Norge siden slutten av 1700-tallet. Hovedsaklig er det blitt plantet tre ulike arter samt en hybrid mellom to av artene:

• Europeisk lerk (Larix decidua)
• Japansk lerk (Larix leptolepis)
• Sibirsk lerk (Larix sibirica)
• Hybridlerk (Larix decidua x Larix leptolepis)

Navnene gjenspeiler artenes opprinnelse. De er hardføre og vokser gjerne høyt til fjells. Lerk har en rask ungdomsvekst, noe som gjør den egnet som vernetre omkring bebyggelse.

Følgende kjennetegn skiller de ulike artene:

Europeisk lerk har blekgule skudd. Kongleskjellene er avrundet med rett kant. Dekkskjellene er godt synlige og rekker over halvveis opp på kongleskjellets ytterside. Unge trær har gulbrun bark, eldre har rødbrun skorpebark. Europeisk lerk trives på dyp og ikke for våt, middels god til god furujord. Europeisk lerk er lyskrevende.

Sibirsk lerk har slanke hvitgule skudd med små hår. Kongleskjellene er fint behåret og noe innoverbøyd på modne kongler. Dekkskjellene er kortere enn for europeisk lerk, kun 1/3 av kongleskjellene. Sibirsk lerk er et innlandstre som passer i strøk med korte vekstperioder og kalde vintrer. Den vil ha mye lys, og kan derfor ikke danne underbestand.

Japansk lerk har rød bark og rødfargete, mørkt oransjerøde eller mørkebrune skudd. Kongleskjellene er sterkt utbøyde på modne kongler. Japansk lerk tåler godt kystklima, og går bedre på sur jord og i skygge enn europeisk lerk. Den er videre svært motstandsdyktig mot lerkekreftsoppen.

Samtlige av lerkeartene er sommergrønne bartrær, dvs. de feller nålene om høsten. Om våren vokser det ut myke, lysegrønne nåler. Lerk er sambu. De gule hannblomstene sitter på kortskuddene. Hunnblomsten sitter i opprette røde stander som etter hvert utvikler seg til kongler. Konglene er 1,5-5 cm store og modnes i september-oktober. Frøene har store vinger som gjør at de kan føres langt med vinden. Lerkeartene danner et dyptgående rotsystem som gjør dem svært stormsterke.

Egenskaper og anvendelse
Lerkeved er dekorativ med vakker glans og skarpt skille mellom kjerneved og yteved. Veden har tydelige årringer. Veden er middels tung og har gode styrkeegenskaper, samt god holdbarhet, særlig under vann. Lerk er godt egnet til ulike typer konstruksjoner tilknyttet vann, slik som bruer, båter og master. Lerk er videre et materiale som egner seg til bruk i vinduer, dører, trapper, gulv, paneler, innredninger og møbler.

Sametinget, ”Flygelet” på Lillehammer, Hamar Rådhus og Hardangervidda Nasjonalparksenter har lerk som ytterkledning.

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/pina/larix/laridec.htmlMer om europeisk lerk i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/pina/larix/larikae.htmlMer om japansk lerk i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/pina/larix/larisib.htmlMer om sibirsk lerk i "Den virtuella floran"

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: