Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Kirsebær

Prunus avium



Det er ikke faglig enighet om kirsebær, også kalt søtkirsebær (villmorell), er opprinnelig viltvoksende eller innført av mennesker til Norge.

Kirsebær er et lauvtre som blir inntil 20 meter høyt, med kort stamme og rund krone (kan utvikle en forholdsvis lang stamme i bestand). Bladene er 7-15 cm lange, sagtannete med glatt overside og sitter på en 2-5 cm lang bladstilk. Blomstene sitter i forrige års kortskudd. De er hvite, langstilkede og femtallige, og sitter sammen i knipper. Kirsebærene er modne i juli, og er da glinsende svartrøde med lys stein (frø). Barken er glinsende grå eller rødbrun på unge trær, svartgrå og oppsprukket på eldre.

Utbredelse
Kirsebær vokser i Sør-, Vest- og Mellom-Europa.

Voksested
I Norge forekommer kirsebær i rike edellauvskoger fra Østfold til Trøndelag. Kirsebær regnes som et varmekjært treslag, og utbredelsen begrenses blant annet av frost. Lyskravet hos kirsebær er stort, bortsett fra hos helt små planter. Kirsebær trives ikke i ytre kyststrøk med mye og sterk vind samt sjøsprøyt. Den vil helst ha dyp, næringsrik, gjerne kalkholdig godt drenert jord. Bladene er næringsrike og brytes raskt ned.

Egenskaper og anvendelse
Kirsebærved er mørk med tydelige årringer og margstråler. Veden er middels tung med gode styrkeegenskaper. På grunn av sitt dekorative utseende, er virket godt egnet til produksjon av møbler, innredninger, håndverksprodukter, musikkinstrumenter og geværkolber.

Formering
Kirsebær kan fornyes enten ved frø eller stubbeskudd. Planting av kirsebær er også vanlig.

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Dobbelttre?

Spørsmål fra Ola Størøren (11): Hvis et tre vokser oppå et tre, blir det et dobbelt tre???

Hei, Ola

Takk for et artig spørsmål! Ja, hvis et tre vokser oppå et annet tre, så blir det på en måte et dobbelttre.

Noen treslag har den egenskapen at de kan vokse på andre trær. De slår da røtter i treet de vokser på, og samler vann og næring på barken til dette treet.

Det mest vanlige, er at rogn vokser på andre trær. Slik rogn kalles flogrogn. "Flog" kommer av å "fly", og har sammenheng med at rogna har fått hjelp av fuglene til å spre frøene sine. Rogn har røde bær som fuglene liker å spise. Ofte blir ikke frøene fordøyd, men kommer ut igjen med bæsjen. Når fuglene bæsjer, havner bæsjen noen ganger på greiene i et annet tre. Her kan frøet spire.

Har du sett et slikt tre? I så fall bør du passe godt på det, de er nemlig magiske! Det var i hvert fall det de sa i gamle dager. De sa at ski av flogrogn kunne gå av seg selv, og at hvis økseskaftet var lagd av flogrogn, ville man ikke hogge seg.

Beste hilsen
Anna Lena Albertsen
Lære med skogen

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: