Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Historien om norsk papirindustri

Det første papiret som ble laget, var av tekstilfiller eller såkalt klutemasse. Klutene var av lin, hamp eller bomull. En liten fabrikk for håndlaget papir, Bentse Bruk, ble etablert i Kristiania så tidlig som i 1698. Da etterspørselen etter papir ble større, begynte man å lete etter andre råstoffer. I 1840-årene fant man fram til en metode for å frigjøre trefiber, og dermed var treforedlingsindustrien skapt.




Bentse Bruk startet tresliperi 1863. Landets første sulfatcellulosefabrikk ble etablert på Hafslund ved Sarpsborg i 1874. Sju år senere fulgte den første sulfittcellulosefabrikken i Skien. På slutten av 1800-tallet ble det etablert en rekke tresliperier, celluloseanlegg og papirfabrikker. Den industrielle revolusjonen var kommet til Norge.

Fabrikkene ble plassert ved elver eller elvemunninger. Da hadde man både tilgang på fløtt tømmer og utskipingshavn. Som energi kunne man bruke vannkraft eller dampkjeler fyrt med avfall fra egen produksjon.

Fram til om lag 1890 var alt virke som ble fløtt i nedre Glomma skurtømmer. Men i 1900 var halvparten av tømmeret cellulosetømmer, og fra 1910 utgjorde skurtømmeret kun 10 prosent av tømmeret som ble fløtt.

Den nye industrien førte til store forandringer. Folk trakk fra landsbygda til de nye industriområdene. Rundt utløpet av Glomma ble folketallet fordoblet fra 1860 til 1875. Det samme skjedde ved andre elvemunninger på Østlandet, i Trøndelag, Namdalen og på Helgeland.

Helt fra starten solgte tremasse- og celluloseindustrien det meste av produksjonen til utlandet. Industrialiseringa i Europa og en økende storbybefolkning førte til en større produksjon av aviser og bøker. Dermed ble det marked for den nye norske papirindustrien.


1900 – 2000
Veksten i norsk treforedling fortsatte etter århundreskiftet, og industrien ble en av de viktigste næringsveiene i landet både i forhold til sysselsetting og eksport. Treforedlingsindustrien var imidlertid svært konjunkturavhengig. Et problem var at mange av bedriftene var små. Mange gikk konkurs, eller de ble kjøpt opp for senere å bli lagt ned.

På 1960-tallet gjennomgikk industrien en omfattende rasjonalisering, og omkring 1970 skjedde i tillegg et ras av nedleggelser blant annet på grunn av sammenbrudd i papirmarkedet i Europa. Fra et hundretalls bedrifter eksisterer det nå bare et mindre antall. Produksjonsvolumet har likevel vært i vekst. Utviklingen har gått mot større integrerte fabrikker og konserndannelser.

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Dobbelttre?

Spørsmål fra Ola Størøren (11): Hvis et tre vokser oppå et tre, blir det et dobbelt tre???

Hei, Ola

Takk for et artig spørsmål! Ja, hvis et tre vokser oppå et annet tre, så blir det på en måte et dobbelttre.

Noen treslag har den egenskapen at de kan vokse på andre trær. De slår da røtter i treet de vokser på, og samler vann og næring på barken til dette treet.

Det mest vanlige, er at rogn vokser på andre trær. Slik rogn kalles flogrogn. "Flog" kommer av å "fly", og har sammenheng med at rogna har fått hjelp av fuglene til å spre frøene sine. Rogn har røde bær som fuglene liker å spise. Ofte blir ikke frøene fordøyd, men kommer ut igjen med bæsjen. Når fuglene bæsjer, havner bæsjen noen ganger på greiene i et annet tre. Her kan frøet spire.

Har du sett et slikt tre? I så fall bør du passe godt på det, de er nemlig magiske! Det var i hvert fall det de sa i gamle dager. De sa at ski av flogrogn kunne gå av seg selv, og at hvis økseskaftet var lagd av flogrogn, ville man ikke hogge seg.

Beste hilsen
Anna Lena Albertsen
Lære med skogen

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: