Logo Hjem...
Skoleskogen

Skogleksikon

Hassel

Corylus avellana



Hassel er en busk eller lite tre som kan bli opptil 6-8 meter høyt. Gamle trær får brede, hvelvete kroner. Bladene sitter spredt på hårete stilker. Bladet er rundt til hjerteformet, oversiden rikt behåret. Bladranden er dobbelt sagtannet.

Hassel er sambu. Hannblomstene sitter i rakler som kommer til syne året før blomstring. Hunnblomsten er knoppaktige og rødlige. Hasselnøttene er enfrøete og omgitt av en oppsplittet, begerformet hams. Nøttene er først grønne, siden brune og harde. Hassel har gråbrun bark som lett skreller av i strimler. Røttene utvikles i forhold til jorddybden. Der den har muligheter for det, kan den etablere et dyptgående rotsystem, men ofte fører hindringer til at rotsystemet blir mer grunt. Hassel blir sjelden mer enn 60-80 år.

Utbredelse
Med unntak av de nordligste delene av Norden og Russland, vokser hassel over hele Europa og i deler av Asia. I Norge er hassel vanlig langs kysten opp til Møre, og forholdsvis vanlig i ytre kyststrøk videre nordover til Nordland. I innlandet og lenger nord forekommer den mer spredt. Nordgrensen går ved Steigen i Nordland.

Voksested
Hassel var en forholdsvis tidlig innvandrer til Norge, og hadde stor utbredelse for noen tusen år siden. Hassel er et varmekrevende treslag og trives best i lyse plantesamfunn sammen med andre trær og busker i skogkanter og i bratte, steinrike sørvendte lier. Hassel er frostømfintlig, og utbredelsen begrenses av lave sommertemperaturer.

Hassel kan etablere seg i skygge, men krever mye lys for å produsere rikelig med nøtter. Jordsmonnet bør være løst, urete og kalkrikt. Bladverket er næringsrikt og brytes lett ned. I områder med hassel trives smågnagere, ekorn og fugler, f.eks. nøtteskrike og nøttekråke, på grunn av godt skjul og rik tilgang på mat.

Egenskaper og anvendelse
Hassel er et treslag uten forskjell mellom kjerneved og yte. Veden er rødaktig til gråhvit med falske margstråler som danner brede og lyse bånd. Veden er middels hard og har gode styrkeegenskaper. Hassel ble tidligere sett på som en allsidig råstoffkilde. Nøttene var en viktig handelsvare, og et vanlig innslag i kosten.

Hasselveden blir fortsatt brukt som råstoff til spaserstokker, skaft og dreide produkter. De seige stubbe- og rotskuddene er blitt brukt som tønnebånd og i flettverksarbeider som for eksempel kurvstoler. Lauv og bark fra hassel er brukt som dyrefor.

Formering
Hassel blomstrer før lauvsprett i februar-april. Nøttene modnes i august-oktober, og spres ved hjelp av fugler, ekorn og mus. Nøttene er spiredyktige i to år. Hassel kan begynne å sette nøtter allerede i 5 års alderen. Hassel kan også forynges ved stubbe- og rotskudd.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om hassel og lind kan lastes ned her.

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/coryla/coryl/coryave.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 

Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG

Sist stilte spørsmål:

Dobbelttre?

Spørsmål fra Ola Størøren (11): Hvis et tre vokser oppå et tre, blir det et dobbelt tre???

Hei, Ola

Takk for et artig spørsmål! Ja, hvis et tre vokser oppå et annet tre, så blir det på en måte et dobbelttre.

Noen treslag har den egenskapen at de kan vokse på andre trær. De slår da røtter i treet de vokser på, og samler vann og næring på barken til dette treet.

Det mest vanlige, er at rogn vokser på andre trær. Slik rogn kalles flogrogn. "Flog" kommer av å "fly", og har sammenheng med at rogna har fått hjelp av fuglene til å spre frøene sine. Rogn har røde bær som fuglene liker å spise. Ofte blir ikke frøene fordøyd, men kommer ut igjen med bæsjen. Når fuglene bæsjer, havner bæsjen noen ganger på greiene i et annet tre. Her kan frøet spire.

Har du sett et slikt tre? I så fall bør du passe godt på det, de er nemlig magiske! Det var i hvert fall det de sa i gamle dager. De sa at ski av flogrogn kunne gå av seg selv, og at hvis økseskaftet var lagd av flogrogn, ville man ikke hogge seg.

Beste hilsen
Anna Lena Albertsen
Lære med skogen

Se flere spørsmål og svar...


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.


Send inn ditt eget spørsmål: