Skogleksikon

Tilbake til leksikon

Fibrene varierer fra treslag til treslag: De kan være lange eller korte, tykke eller tynne. Bartrær har lange trefiber (ca. 3-4 millimeter), mens løvtrær har bare halvparten så lange fiber.

I papirproduksjonen brukes lange fiber til å gi papiret styrke. Korte fiber gir tettere overflate og bedre trykkegenskaper. Avispapir lages av mekanisk tremasse fra gran, mens finere skrivepapir er en blanding av korte og lange fiber som er frigjort kjemisk.

Vedfiber kan sammenliknes med et sugerør. Tynne vegger og stort hulrom gir porøs ved, mens tykke vegger og lite hulrom gir styrke. Ved som dannes om våren er lys og porøs, med store hulrom i fiberen. Sommerveden er mørkere og hardere.

Ved med høy tetthet (densitet) har fiber med små hulrom og tykke vegger. Løvtre har høy tetthet og tåler mye slitasje. Derfor brukes de mye til møbler og gulv. Gran og furu er lettere og mykere, men de lange vedfibrene gjør at de likevel er sterke. Bartre passer derfor godt til konstruksjonsvirke.

Kilde: Anna Nyström, Skogen i skolan 4/2004

Linker:

Slik blir papiret til