Skogleksikon

Tilbake til leksikon

Blåbærskog er den mest utbredte vegetasjonstypen i Norge. Den er vanlig på fattig til middels næringsrik mark. I låglandet og nær kysten i sør, er humusen forholdsvis tynn og ofte godt omdannet. I høgtliggende åsskog danner råhumusen en tykk, lite omdannet matte. Jordsmonnet varierer fra jernpodsol i tørre områder til grålig humuspodsol i nedbørsrike strøk.

Blåbærskog med gran, furu eller bjørk kjennes best på en kjerne av karakteristiske urter, som gullris, skogstjerne, maiblom og hårfrytle samt blanksigd.

Jordsmonn: podsol
Markas produksjonsevne: middels/ varierende

Regionale variasjoner:
Gran, evt. med noe bjørk, dominerer over store områder. Furuskog er vanlig i deler av Nord-Norge, på Vestlandet gjerne med einer og sørover langs kysten med økende innslag av eik. I fuktig skog dominert av furu og/eller bjørk, er det innslag av skrubbær.

Lenke:
Blæbærskogen og mangfold - på Skogveven