Skogleksikon
A
AlbedoAlm
Ask
Avskoging
Avvirkning
B
BarkBarlind
Bestand, hogstmodent bestand
Biologisk mangfold
Bjørk
Blokkebærskog
Blåbærskog
Bonitet
Bærekraftig skogbruk
Bærlyngskog
Bøk
C
CelluloseD
DekarDrivhuseffekten
Dunbjørk og hengebjørk – hva er forskjellen?
E
EikEiner
F
Ferdsel i skogenFiber
FNs klimapanel (IPCC)
Fornybar energi
Foryngelse og foryngelseshogst
Fossil energi
Fotosyntesen
Fremtidstrær
Furu
Furumyrskog
G
GranGran- bjørkesumpskog
H
Harpiks/kvaeHassel
Hegg
Historien om norsk papirindustri
Historien om skogens grønne gull
Hogstfelt
Hogstklasser
Høgstaudeskog
K
KambiumKarbondioksid (CO2)
Kirsebær
Kjerneved og yteved
Klimagasser
Klimanøytral
Klorofyll
Kløyving
Kongla - hvem har spist på den?
Kristtorn
L
LassbærerLauv- viersumpskog
Lavskog
Lerk
Lignin
Lind
Lystgass
Lønn
Lågurtskog
M
Marg og margstrålerMassevirke
N
NæringssalterO
OppgangssagOr (gråor og svartor)
Osp
P
PEFC SkogstandardPellets
R
RespirasjonRogn
Rundfyring
S
SagtømmerSelje
Sitkagran
Skog
Skog og klima - 10 spørsmål og svar
Skogen - en fornybar ressurs
Skoggrense
Skogkultur
Skogtyper i Norge
Småbregneskog
Solenergi
Spalteåpninger
Sponplater
T
TilvekstTre
Treets egenskaper
Treforedling og papirindustri
Tregrense
Treslag i Norge
Trevirke
Tynningshogst
Tømmerfløting
U
UngskogpleieUtmarksressurser
V
VedVedfyring
Vegetasjonstyper
Verdens skoger
Mest populære:
Bøk
Hogstmaskina
Treprodukter
SKOGLEKSIKON
SPØR OM SKOG
Sist stilte spørsmål:
Dobbelttre?
Spørsmål fra Ola Størøren (11): Hvis et tre vokser oppå et tre, blir det et dobbelt tre???
Hei, Ola
Takk for et artig spørsmål! Ja, hvis et tre vokser oppå et annet tre, så blir det på en måte et dobbelttre.
Noen treslag har den egenskapen at de kan vokse på andre trær. De slår da røtter i treet de vokser på, og samler vann og næring på barken til dette treet.
Det mest vanlige, er at rogn vokser på andre trær. Slik rogn kalles flogrogn. "Flog" kommer av å "fly", og har sammenheng med at rogna har fått hjelp av fuglene til å spre frøene sine. Rogn har røde bær som fuglene liker å spise. Ofte blir ikke frøene fordøyd, men kommer ut igjen med bæsjen. Når fuglene bæsjer, havner bæsjen noen ganger på greiene i et annet tre. Her kan frøet spire.
Har du sett et slikt tre? I så fall bør du passe godt på det, de er nemlig magiske! Det var i hvert fall det de sa i gamle dager. De sa at ski av flogrogn kunne gå av seg selv, og at hvis økseskaftet var lagd av flogrogn, ville man ikke hogge seg.
Beste hilsen
Anna Lena Albertsen
Lære med skogen
Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.
SKOGVEVEN.no
